26. desember: Jeg, Øystein, Christian og Serhat dro for å surfe en dag, men det var kaotiske bølger som irriterte vettet av meg. Ikke like lett å komme seg ut der om du hele tiden blir skylt i land.. Så slappet vi av på stranden før beachvolleyballtrening. Da jeg kom tilbake fortalte Sondre at han hadde ordnet en fin og gratis leilighet til meg oppe i Queenscliff, i og med at vi ble for mange i leiligheten. Jeg tenkte det ville bli trist å ikke få en folksom jul, men det fikk jeg likevel siden de kom og hentet meg hjem til dem igjen. Jeg innstallerte meg i leiligheta og har sett Benjamin Buttons(God!) og lest 100 sider kjemi, som jeg skal fortsette med i dag. Det går glimrende! Føler meg flink. Den andre dagen jeg var her, stakk jeg til Sydney til det treningssenteret mitt, etter en gratis busstour rundtom Sydney. Det kjentes utrolig godt ut med en hard styrkeøkt og sauna, før litt byvandring og avslapping i en park, før en zambatime. Zumba var faktisk utrolig moro for å være en treningssentertime! Etter å ha tatt ferga tilbake fant jeg folk nede på warf baren og ble der en liten stund. Var der neste kveld og, i klærne jeg hadde brukt på stranden i, siden jeg dro rett til Øystein og ikke hjemom. Kjempefin. Vi så ferdig the worlds fastest Indian, og jeg måtte planlegge litt; møte med han jeg skal reise nordover med og finne noen jeg nå skal reise til og fra Melbourne med den 3 januar. Stakk ned til Christian en tur før baren. Julaften ble absolutt ikke som planlagt. Kim hadde reist nordover, så det ble ingen Askepott. Jeg hadde glemt igjen mobilen min hos Øystein, så jeg kunne ikke dra noe sted og leste kjemi til de dukket opp på døren for å hente meg hjem til matlaging, julemusikk og gaveåpning. Veldig koselig! Resten av dagen var vi en stor gjeng skandinaver i en park ved Little Manly beach. Alle hadde tatt med seg for mye og for god mat til at lille Jenny hadde godt av det. Her snakker vi smertefull fråtseri. Pils ble helt nedprioritert hos meg, i motsetning til hos andre, så stemningen var i og for seg veldig munter hele kvelden. Jeg og Sondre hadde tatt med oss gitarer, så de mer erfarne kunne spille. Omtrent hele kvelden besto av allsang og Jennysang, før vi senere danset under en lyktestolpe med et ipodanlegg på bakken. – Et komisk scenario. I går, den 25, ble jeg med han jeg skal reise nordover med i mars, til Blue Mountains. Det regnet, men klippene var stilige. Siden det var julaften for dem skulle han besøke familien sin, så jeg ble med og ble introdusert for den koselige gjengen. Og ja.. drittvaer.
3. januar: Det er en stund siden jeg skrev noe sist. Den 27ende, min store gebursdag, hadde jeg ingen anelse om hvor Scott var fordi han ikke hadde nr mitt, men vi møttes til slutt ved Operahuset. Vi gikk oss vill på veien til hotellet i North Ryde, the Merriot. Han hadde blandet sammen datoene, så det var senere vi skulle bo på the Westin, nede i sentrum. Etter en runde på treningsrommet og div, stakk vi på Maquaire kjøpesenteret og spiste litt før vi så Avatar i 3D. Hadde aldri sett en film i 3D før. De neste dagene vandret vi veldig mye, i Sydney sentrum og i nærområdet. Vi var blant annet i nasjonalparken like ved, og så både svære firfisler, flott natur, og leide kajakk for første gang. Der er noen kjempefine elver å padle nedover, oppover, så langt du vil. Vi besøkte kinoen en gang til for å se Sherlock Holmes, slappet av på hotellet med film, fant en gressplen å trikse på(jeg trodde jeg ikke kunne slå hjul). Ikke at det kan måle seg med Scotts «butterfly kick med dobbeltvist, skru og lande på en fot». – Ikke at det er noe mindre enn et oppfunnet triks, men det blir mye av slike lange fraser når man henger med akrobater. Det blir interessant på ATG(australian trickster gathering), 11. januar. Vi var også i Manly to ganger og har vært flinke lesere. Jeg leser fremdeles kjemi, som nerden jeg er. På nyttårsaften så rakk vi både å se rakettene fra Circular Quay, fra overraskende gode vinkler for å ha komt fem minutter før, og Sonata Artica, som vi måtte hoppe på et tog for å rekke. Så ja, vi tok altså toget fra Enmore Theatre, som var full av fascinerende mennesker kledt i sort og med tykke nagle-lærsko som du virkelig ikke vil bli tråkket på med(snille som lam alle sammen, til tross), og vandret ti minutter fra Town Hall sammen med en svær folkemengde. Alt var som tatt rett ut fra Resident Evil, der folk gikk som zombier i gatene, med overfylte søppelkasser og rot overalt. Det var slett ikke enkelt å se noe derfra pga togstasjonen som blokkerer utsikten, og de stenger av andreetasjen på togstasjonen for «folkets egen sikkerhet». Likevel er det mange som trosser det og løper opp. Vi fant en bred nok sprekk å kikke gjennom i begynnelsen, før de åpnet togbanen og vi fikk sett finalen fra en flott vinkel. – Sprakende farger, bulder, og fascinerte asiater. Også en dame som var forbannet på verden og brølte til ungen sin at han skulle slutte å grine fordi han ikke fikk sett rakettene. Godt nyttår! Jeg sa det først. Akkurat nå sitter jeg i en park ved siden av central station, hvor bussen min drar til Melbourne om litt under to timer. Fordi jeg klarte å miste mobilen min, midt på lyse dagen, mens jeg skrev en tekstmelding(gudene vet hva som skjedde der), gikk ganske mye dunken. Blant annet min skyss til Melbourne. Jeg brukte derfor 3 timer på McDonalds i gårkveld for deres treige men kostnadsfrie internettforbindelse. Det så mørkt ut for å skaffe skyss eller bussbillett, men jeg fant siste løsning. Det var min lørdagskveld.. Tven reddet resten. Følte meg nesten skitten, eller i alle fall ganske low-life, etter to nye timer på McDonalds i dag, for å sjekke alt og booke hostell. Å gå for hostell ved stranden er min generelle regel når det er vanskelig å velge. Mye pga mitt inntrykk av folk som velger det, men mye pga et godt inntrykk fra wbl i Perth. Jeg gleder meg til å bo på hostell igjen! Melbourne turen får være en julegave, så jeg slipper unna den dårlige samvittigheten jeg får hver gang jeg bruker penger. Innser at det er veldig lite backpackeraktig å føle det slik. Jeg skal jo være fri, skal jeg ikke det? Ang den 12 timer lange bussturen får jeg bare håpe at sovepillene funker som de skal. Jeg skal nok klare å ordne rideshare på veien opp igjen, slik at jeg får sett meg om litt mer. Ang andre planer framover så er jeg helt blank fra 20ende januar. Usikker på om jeg i det hele tatt vil prioritere å dra lengre nordover enn Byron Bay, annet enn for å ta flyet til Darwin. Skulle ønske det gikk an å budsjettere litt, men man kan jo faktisk ikke forestille seg hva ting koster engang. Jeg har aldri begynt et år med så blanke ark som dette. Hva i alle dager skal jeg finne på?
7. januar: Jeg hadde aldri forventet noe som dette, egentlig. Jeg kjenner det gufser med tanken på at jeg kunne ha gått glipp av disse dagene her. De vide slettene på veien til Melbourne var vakkert opplyst av månelys, men det var intenting mot den oransj-røde solnedgangen som Melbourne var innhyllet i da vi nærmet oss. Luftballonger kretset over byen som skulle vise seg å være den vakreste jeg har sett. Ting er en smule billigere og folk er hyggeligere enn i Sydney, men det er et eller annet med Melbourne. Arkitekturen rundt elva, som jeg har vært heldig nok til å se i solnedgang og fint vær, er vanskelig å ta øynene fra. Hostellet var ikke noe særlig å skryte av, men jeg har møtt et par hyggelige folk der. Den første kvelden kjøpte jeg meg en billig pizza og en øl, og fikk selskap av en 60år gammel, norsk røver som fortalte meg masse om reisene sine. Litt for glad i alkohol men ellers harmløs. Det er interessant å få slike folks innsyn på livet. Trakk meg tilbake til rommet og kom i prat me ei som inviterte meg med ut for å høre på live band. Gjennom henne ble jeg kjent med et par stykker til. Briter og skotter. Tre lærere og en produsent. Jeg fortalte at jeg skulle treffe en produsent neste dag, så da ble han også interessert i å høre meg. Jeg forventet ingenting av møtet med produsenten, men livet har gitt meg noe å tygge på. Vi pratet mye og delte musikk. Musikksmaken min er vid, men han var veldig begeistret for flere av sangene jeg gav ham som han ikke hadde hørt før. Det er ikke all musikk som når Australia, spesielt ikke norsk musikk. Så ble det litt jamming og synging, «undervisning» og han fortalte meg sin historie om hvordan han ble musikkprodusent. Vi kommer godt overens og han har tro på at jeg definitivt har musikken i meg utifra smak, evne til å synge, forstå den og lage melodier. Han har tilbudt meg samarbeid der vi enten skaper musikk som jeg skal synge, eller gi videre til noen og faa pengene for det. Han spanderte biff og dessert i Williamstown, med utsikt over byen. Veldig fint. Jeg får bo litt på et gjesterom så vi kan jobbe mer med sangkomposering og demoinnspilling, og i morgen skal vi på en liten roadtrip. Han skulle liksom ha friuke men i stedet har han endt opp med litt av et prosjekt, så det blir nok nødvendig for ham. I går var jeg med mine andre venner på the National museum, hvor jeg fikk pratet mye med den andre produsenten og forsøkte hardt å interessere meg for kunst. Det gikk greit, men the center for the moving image var mer underholdende. Så tok vi en gratis trikktour rundtom byen og spiste litt indisk mat. På kvelden tok jeg med pcn til stranden i solnedgangen og grublet på hvilken type musikk jeg vil drive med. Min foreløpige plan er å reise opp igjen til Sydney for ATG, kanskje dra til Byron Bay, komme tilbake til Melbourne, finne en jobb og jobbe med musikk. Saa faar vi se hva det blir til med nordvestkysten.
12. januar: Den siste dagen i Melbourne sjekket jeg inn paa Flinders station backpackers, som er rett ved togstasjonen og over hoylydte utesteder, men veldig sentralt og helt greit sosialt sett. Jeg vandret med kameraet mitt i den vakre botaniske hagen hvor det var flere brylluper og bursdagsfeiringer i parkene. Deretter tok jeg bussen til Yarra Valley til noen venner. Blant annet den engelske produsenten som begynte aa anbefale London som et alternativ til aa jobbe med Melbourneprodusenten. Han har ikke hoert meg enda, men har sagt flere ganger at jeg maa sende «demoen» som ble laget denne helgen. Jeg vet paa min side ikke om jeg noensinne kommer til aa faa den eller om jeg blir snytt for melodiideer, men vi faar se! Yarra Valley var ganske utpaa landet. Veldig koselig med en fin liten elv vi vandret langs. Det var derimot rundt 39 grader der og de hadde ikke aircondition, saa vi satt ute i skyggen med kald drikke og senere hjemmelaget quiche. Saa var det tid for aa vende hjemover foer en tidlig morgen.
Jeg er naa tilbake i Sydney etter en 12,5 timers lang rideshare-biltur. Vi kjorte direkteruten, med en svipptur innom hovedstaden, Canberra. Vi var vel forberedt paa at den ikke var noe saerlig, saa det var i grunn bare komisk hele greia. Ingen skyskrapere, falsk innsjo og et par parliamentbygninger. Aboriginernes parliamentbygning var faktisk telt! Men det var mye fin natur mellom Melbourne og Sydney. Dessverre en del dode kenguruer langs veien. Jeg dro rett til the Westin hvor jeg overrasket Scott og Jessica, som ikke visste at jeg kom. Meget fint der oppe i 12 etasje! Frokosten kostet 46 dollar. Ha. Spesielt «digg» aa tenke paa at den australske dollaren bare blir sterkere og sterkere… Naa bor vi i alle fall paa Manly Travel lodge, og ATG er i gang. Det er et par paa min alder og eldre, blant annet noen svensker. Men de fleste er energirike tenaaringsgutter i stemmeskiftet. – En stor omveltning fra hva jeg er vant til. Jeg er i Manly naa. Skal se om jeg finner arbeid og bosted for aa jobbe litt. Tror Melbourne faar vente til studietid…
Jenny's Blog 