En braa vending

januar 15, 2010

Siden sist har jeg hengt mye med Scott og Jess fra NZ, som har bodd med oss. Kjempejente. Vaeret har vaert overskyet, noe som er  typisk min erfaring av Sydney. Jeg har jogget og gaatt tur langs stranden. Det anbefales aa gaa langs Curl Curl og nord langs vannet og saa over klippene. Jeg satt lenge oppe paa klippene og tenkte paa hvordan jeg tenkte og folte da jeg startet denne reisen. Det er mye jeg har opplevd og laert, selv om det er mye jeg ikke har gjort og sett. Det er litt fordi Australia er like kostlig som Norge naa og pga regnsesongen i nord. Saa der satt jeg og tenkte paa det faktum at jeg kommer til aa vaere hjemme om litt over en uke. Ja, jeg er faktisk det! Reisingen faar vente til etter sommeren. Familie kommer forst. Jeg tenker i retningen: Singapor, nord Australia, NZ, Hawaii og LA, evt et annet land paa veien. Det er ogsaa fint aa ha litt penger i sommer til aa bruke paa festival og turer. Vi faar se hva det blir til. I forste omgang maa jeg forsoke aa ikke omkomme av kuldesjokk naar jeg ikke lenger fryser i 24 grader men i minusgrader!! Akklimatisering til de grader. Jeg skal legge meg rett ut paa stranden i solrike Perth og grille til jeg blir kvalm, foer jeg drar. Naa i dag dro Jess, jeg har vaert paa Sydney library, gaatt litt rundt og trent paa treningssenteret jeg skal tilbake til om et kvarter. – Teste ut en time som heter «eksotisk dans». Det blir interessant nok. Utrolig nok satt jeg meg naa paa en pc rett foran hun jeg hang mest med i Melbourne, helt tilfeldigvis! Fin overraskelse. Jeg skal enten paa mediteringstime etter dansingen, eller rett til ATG gjengen som skal se triksene sine paa storskjerm.

Til min gigantiske frustrasjon fikk jeg mail fra Melbourneprodusenten der han skrev at han hadde blitt bedt om aa sette sammen 25 min med musikk til en festival i mars, og siden hans forrige vokalist akkurat hadde fullfort sin kontrakt, saa tenkte han aa bruke meg. Bittert, men jeg skal likevel hjem. Maatte virkelig kjempe for aa faa booka den billetten! I dag har vaert siste dag paa ATG, saa vi har hengt her paa gymmen. Har ogsaa smakt KFC for forste gang. I morgen skal vi antageligvis sjekke ut den botaniske hagen, vandre langs kysten, spise paa Pizza Hut for forste gang og paa Shore Club i Manly.

Reklamer

Juletid, og «hello Melbourne»!

januar 12, 2010

26. desember: Jeg, Øystein, Christian og Serhat dro for å surfe en dag, men det var kaotiske bølger som irriterte vettet av meg. Ikke like lett å komme seg ut der om du hele tiden blir skylt i land.. Så slappet vi av på stranden før beachvolleyballtrening. Da jeg kom tilbake fortalte Sondre at han hadde ordnet en fin og gratis leilighet til meg oppe i Queenscliff, i og med at vi ble for mange i leiligheten. Jeg tenkte det ville bli trist å ikke få en folksom jul, men det fikk jeg likevel siden de kom og hentet meg hjem til dem igjen. Jeg innstallerte meg i leiligheta og har sett Benjamin Buttons(God!) og lest 100 sider kjemi, som jeg skal fortsette med i dag. Det går glimrende! Føler meg flink. Den andre dagen jeg var her, stakk jeg til Sydney til det treningssenteret mitt, etter en gratis busstour rundtom Sydney. Det kjentes utrolig godt ut med en hard styrkeøkt og sauna, før litt byvandring og avslapping i en park, før en zambatime. Zumba var faktisk utrolig moro for å være en treningssentertime! Etter å ha tatt ferga tilbake fant jeg folk nede på warf baren og ble der en liten stund. Var der neste kveld og, i klærne jeg hadde brukt på stranden i, siden jeg dro rett til Øystein og ikke hjemom. Kjempefin. Vi så ferdig the worlds fastest Indian, og jeg måtte planlegge litt; møte med han jeg skal reise nordover med og finne noen jeg nå skal reise til og fra Melbourne med den 3 januar. Stakk ned til Christian en tur før baren. Julaften ble absolutt ikke som planlagt. Kim hadde reist nordover, så det ble ingen Askepott. Jeg hadde glemt igjen mobilen min hos Øystein, så jeg kunne ikke dra noe sted og leste kjemi til de dukket opp på døren for å hente meg hjem til matlaging, julemusikk og gaveåpning. Veldig koselig! Resten av dagen var vi en stor gjeng skandinaver i en park ved Little Manly beach. Alle hadde tatt med seg for mye og for god mat til at lille Jenny hadde godt av det. Her snakker vi smertefull fråtseri. Pils ble helt nedprioritert hos meg, i motsetning til hos andre, så stemningen var i og for seg veldig munter hele kvelden. Jeg og Sondre hadde tatt med oss gitarer, så de mer erfarne kunne spille. Omtrent hele kvelden besto av allsang og Jennysang, før vi senere danset under en lyktestolpe med et ipodanlegg på bakken. – Et komisk scenario. I går, den 25, ble jeg med han jeg skal reise nordover med i mars, til Blue Mountains. Det regnet, men klippene var stilige. Siden det var julaften for dem skulle han besøke familien sin, så jeg ble med og ble introdusert for den koselige gjengen. Og ja.. drittvaer.

3. januar: Det er en stund siden jeg skrev noe sist. Den 27ende, min store gebursdag, hadde jeg ingen anelse om hvor Scott var fordi han ikke hadde nr mitt, men vi møttes til slutt ved Operahuset. Vi gikk oss vill på veien til hotellet i North Ryde, the Merriot. Han hadde blandet sammen datoene, så det var senere vi skulle bo på the Westin, nede i sentrum. Etter en runde på treningsrommet og div, stakk vi på Maquaire kjøpesenteret og spiste litt før vi så Avatar i 3D. Hadde aldri sett en film i 3D før. De neste dagene vandret vi veldig mye, i Sydney sentrum og i nærområdet. Vi var blant annet i nasjonalparken like ved, og så både svære firfisler, flott natur, og leide kajakk for første gang. Der er noen kjempefine elver å padle nedover, oppover, så langt du vil. Vi besøkte kinoen en gang til for å se Sherlock Holmes, slappet av på hotellet med film, fant en gressplen å trikse på(jeg trodde jeg ikke kunne slå hjul). Ikke at det kan måle seg med Scotts «butterfly kick med dobbeltvist, skru og lande på en fot». – Ikke at det er noe mindre enn et oppfunnet triks, men det blir mye av slike lange fraser når man henger med akrobater. Det blir interessant på ATG(australian trickster gathering), 11. januar. Vi var også i Manly to ganger og har vært flinke lesere. Jeg leser fremdeles kjemi, som nerden jeg er. På nyttårsaften så rakk vi både å se rakettene fra Circular Quay, fra overraskende gode vinkler for å ha komt fem minutter før, og Sonata Artica, som vi måtte hoppe på et tog for å rekke. Så ja, vi tok altså toget fra Enmore Theatre, som var full av fascinerende mennesker kledt i sort og med tykke nagle-lærsko som du virkelig ikke vil bli tråkket på med(snille som lam alle sammen, til tross), og vandret ti minutter fra Town Hall sammen med en svær folkemengde. Alt var som tatt rett ut fra Resident Evil, der folk gikk som zombier i gatene, med overfylte søppelkasser og rot overalt. Det var slett ikke enkelt å se noe derfra pga togstasjonen som blokkerer utsikten, og de stenger av andreetasjen på togstasjonen for «folkets egen sikkerhet». Likevel er det mange som trosser det og løper opp. Vi fant en bred nok sprekk å kikke gjennom i begynnelsen, før de åpnet togbanen og vi fikk sett finalen fra en flott vinkel. – Sprakende farger, bulder, og fascinerte asiater. Også en dame som var forbannet på verden og brølte til ungen sin at han skulle slutte å grine fordi han ikke fikk sett rakettene. Godt nyttår! Jeg sa det først. Akkurat nå sitter jeg i en park ved siden av central station, hvor bussen min drar til Melbourne om litt under to timer. Fordi jeg klarte å miste mobilen min, midt på lyse dagen, mens jeg skrev en tekstmelding(gudene vet hva som skjedde der), gikk ganske mye dunken. Blant annet min skyss til Melbourne. Jeg brukte derfor 3 timer på McDonalds i gårkveld for deres treige men kostnadsfrie internettforbindelse. Det så mørkt ut for å skaffe skyss eller bussbillett, men jeg fant siste løsning. Det var min lørdagskveld.. Tven reddet resten. Følte meg nesten skitten, eller i alle fall ganske low-life, etter to nye timer på McDonalds i dag, for å sjekke alt og booke hostell. Å gå for hostell ved stranden er min generelle regel når det er vanskelig å velge. Mye pga mitt inntrykk av folk som velger det, men mye pga et godt inntrykk fra wbl i Perth. Jeg gleder meg til å bo på hostell igjen! Melbourne turen får være en julegave, så jeg slipper unna den dårlige samvittigheten jeg får hver gang jeg bruker penger. Innser at det er veldig lite backpackeraktig å føle det slik. Jeg skal jo være fri, skal jeg ikke det? Ang den 12 timer lange bussturen får jeg bare håpe at sovepillene funker som de skal. Jeg skal nok klare å ordne rideshare på veien opp igjen, slik at jeg får sett meg om litt mer. Ang andre planer framover så er jeg helt blank fra 20ende januar. Usikker på om jeg i det hele tatt vil prioritere å dra lengre nordover enn Byron Bay, annet enn for å ta flyet til Darwin. Skulle ønske det gikk an å budsjettere litt, men man kan jo faktisk ikke forestille seg hva ting koster engang. Jeg har aldri begynt et år med så blanke ark som dette. Hva i alle dager skal jeg finne på?

7. januar: Jeg hadde aldri forventet noe som dette, egentlig. Jeg kjenner det gufser med tanken på at jeg kunne ha gått glipp av disse dagene her. De vide slettene på veien til Melbourne var vakkert opplyst av månelys, men det var intenting mot den oransj-røde solnedgangen som Melbourne var innhyllet i da vi nærmet oss. Luftballonger kretset over byen som skulle vise seg å være den vakreste jeg har sett. Ting er en smule billigere og folk er hyggeligere enn i Sydney, men det er et eller annet med Melbourne. Arkitekturen rundt elva, som jeg har vært heldig nok til å se i solnedgang og fint vær, er vanskelig å ta øynene fra. Hostellet var ikke noe særlig å skryte av, men jeg har møtt et par hyggelige folk der. Den første kvelden kjøpte jeg meg en billig pizza og en øl, og fikk selskap av en 60år gammel, norsk røver som fortalte meg masse om reisene sine. Litt for glad i alkohol men ellers harmløs. Det er interessant å få slike folks innsyn på livet. Trakk meg tilbake til rommet og kom i prat me ei som inviterte meg med ut for å høre på live band. Gjennom henne ble jeg kjent med et par stykker til. Briter og skotter. Tre lærere og en produsent. Jeg fortalte at jeg skulle treffe en produsent neste dag, så da ble han også interessert i å høre meg. Jeg forventet ingenting av møtet med produsenten, men livet har gitt meg noe å tygge på. Vi pratet mye og delte musikk. Musikksmaken min er vid, men han var veldig begeistret for flere av sangene jeg gav ham som han ikke hadde hørt før. Det er ikke all musikk som når Australia, spesielt ikke norsk musikk. Så ble det litt jamming og synging, «undervisning» og han fortalte meg sin historie om hvordan han ble musikkprodusent. Vi kommer godt overens og han har tro på at jeg definitivt har musikken i meg utifra smak, evne til å synge, forstå den og lage melodier. Han har tilbudt meg samarbeid der vi enten skaper musikk som jeg skal synge, eller gi videre til noen og faa pengene for det. Han spanderte biff og dessert i Williamstown, med utsikt over byen. Veldig fint. Jeg får bo litt på et gjesterom så vi kan jobbe mer med sangkomposering og demoinnspilling, og i morgen skal vi på en liten roadtrip. Han skulle liksom ha friuke men i stedet har han endt opp med litt av et prosjekt, så det blir nok nødvendig for ham. I går var jeg med mine andre venner på the National museum, hvor jeg fikk pratet mye med den andre produsenten og forsøkte hardt å interessere meg for kunst. Det gikk greit, men the center for the moving image var mer underholdende. Så tok vi en gratis trikktour rundtom byen og spiste litt indisk mat. På kvelden tok jeg med pcn til stranden i solnedgangen og grublet på hvilken type musikk jeg vil drive med. Min foreløpige plan er å reise opp igjen til Sydney for ATG, kanskje dra til Byron Bay, komme tilbake til Melbourne, finne en jobb og jobbe med musikk. Saa faar vi se hva det blir til med nordvestkysten.

12. januar: Den siste dagen i Melbourne sjekket jeg inn paa Flinders station backpackers, som er rett ved togstasjonen og over hoylydte utesteder, men veldig sentralt og helt greit sosialt sett. Jeg vandret med kameraet mitt i den vakre botaniske hagen hvor det var flere brylluper og bursdagsfeiringer i parkene. Deretter tok jeg bussen til Yarra Valley til noen venner. Blant annet den engelske produsenten som begynte aa anbefale London som et alternativ til aa jobbe med Melbourneprodusenten. Han har ikke hoert meg enda, men har sagt flere ganger at jeg maa sende «demoen» som ble laget denne helgen. Jeg vet paa min side ikke om jeg noensinne kommer til aa faa den eller om jeg blir snytt for melodiideer, men vi faar se! Yarra Valley var ganske utpaa landet. Veldig koselig med en fin liten elv vi vandret langs. Det var derimot rundt 39 grader der og de hadde ikke aircondition, saa vi satt ute i skyggen med kald drikke og senere hjemmelaget quiche. Saa var det tid for aa vende hjemover foer en tidlig morgen.

Jeg er naa tilbake i Sydney etter en 12,5 timers lang rideshare-biltur. Vi kjorte direkteruten, med en svipptur innom hovedstaden, Canberra. Vi var vel forberedt paa at den ikke var noe saerlig, saa det var i grunn bare komisk hele greia. Ingen skyskrapere, falsk innsjo og et par parliamentbygninger. Aboriginernes parliamentbygning var faktisk telt! Men det var mye fin natur mellom Melbourne og Sydney. Dessverre en del dode kenguruer langs veien. Jeg dro rett til the Westin hvor jeg overrasket Scott og Jessica, som ikke visste at jeg kom. Meget fint der oppe i 12 etasje! Frokosten kostet 46 dollar. Ha. Spesielt «digg» aa tenke paa at den australske dollaren bare blir sterkere og sterkere… Naa bor vi i alle fall paa Manly Travel lodge, og ATG er i gang. Det er et par paa min alder og eldre, blant annet noen svensker. Men de fleste er energirike tenaaringsgutter i stemmeskiftet. – En stor omveltning fra hva jeg er vant til. Jeg er i Manly naa. Skal se om jeg finner arbeid og bosted for aa jobbe litt. Tror Melbourne faar vente til studietid…

Desember i Manly

desember 19, 2009
 Det tok litt tid å bygge opp et liv jeg var tilfreds med, her i Manly. Jeg hadde for mye tid og for lite ting å fylle den med, kjente få og følte ikke meg helt hjemme, selv om Manly er en village full av skandinaver. Volleyballferdighetene uteble og jeg strever meg sakte men sikkert mot normalen. Har ikke helt greid denne dype sanden, og det har faktisk mye å si! I tillegg blåser det veldig mye. Nå spilles det på morgenen, og jeg får være med på gratis treninger annen hver dag, på ettermiddagen. Det har blitt lite jobbsøking, men jeg har i det minste tatt skjenkebevilningskurset, RSA. I pausen, gikk jeg forbi et treningsstudio som så veldig fancy ut. Det var det så absolutt! Jeg fikk gratis omvisning og prøvetime: hot, hatha yoga. De har alt fra kampsport til pole dancing på senteret, pluss sauna og dampbad. Til og med shampoo og strittetang er komplimentært på senteret. Fikk dradd i noen tråder og sikret meg en billig og svært gunstig avtale. Hipp hipp..

Jeg har vært ute edru tre ganger på rad nå. Har slett ikke noe imot det. Stemningen er kjempebra, det er sosialt og godt å komme seg ut. Ikke slitsomt å prate med folk til tross for alkoholen heller. Det har vel med alderen å gjøre. De fleste jeg har blitt kjent med er en god del eldre. Jeg har vært mest med en svensk gjeng, som har kavet litt med å forstå sunnmørsdialekta mi. De fleste nordmennene har stukket hjem til jul. Men jeg har begynt å henge en god del mer m en, som jeg skal flytte til i morgenkveld etter en eventuell kickboksingtime. Henger ikke Bare med skandinaver! Stadig noen man må prate engelsk på grunn av.

Ang julestemning så begynner den å komme litt. Jeg og et par til var på christmas carol konsert, hvor et orkester og solister spilte og sang julesanger, mens horder av småfamilier satt og nøt piknik på en stor fotballarena. Pynt er det overalt og julesanger spilles støtt. I dag var vi på kino midt imellom beachvolleyballspillingen. Kjøpte med en pepperkakemann og kit kat sjokolade, og så a christmas carol, med Jim Carrey. Jeg har i tillegg en sjokoladekalender og jeg åpnet nettopp en pakke sendt hjemmefra, full av julepynt og sjokolader(deriblant eventyr- og marsipansjokolade). Det ble mottatt med stor glede og jeg skal spare det til lille jul-aften og julaften, om det ikke blir fortært til en annen julefilm.

Ang musikk, har jeg vært på korsang og til en sangtime, spilt inn en demo til en interessert sangkomposør og begynt å lære meg gitar på en liten reisegitar! Har også begynt å lese fag, for å bruke hodet og for å se hvor interessert jeg faktisk er i å lære om ting som hjerneanatomi og nevrologi. Så langt har jeg brukt et par timer uten å bli lei. Kan jo sitte ute og lese på en benk! Klager ikke der. Han jeg skal bo med, Øystein(tilnavn Papa Norway), har også fått meg til å vurdere en bachelor i kiropraktikk, noe mange nordmenn studerer her. Det er en fin vei om man skal inn på medisin her, svinge av mot noe forskningsrelatert eller fullføre en master. Skal i alle fall få litt rådgivning og være med ham på klinikken en dag.

I går testet jeg også en hip hop time, noe som var svært vanskelig men sikkert veldig bra for meg. Kom rett hjem til Kims andre sofacrasher, som har vært godt selskap for meg, i og med at Kim har jobbet veldig mye. Jeg trives nå som plommen i egget med tanker om at jeg alltid har noe å gjøre som jeg trives med, kan gjøre produktive, lærerike ting og bygger opp en vennekrets full av flotte mennesker. Har også veldig mye å se framover mot.

19 desember: Jeg har flyttet inn til Øystein og romkameratene Sondre og Anna. Jeg har lest i en botanisk hage her, og ellers har vi for det meste latet oss inne med godsaker, House og «the world’s fastest Indian» på deres store tvskjerm. Den sistnevnte filmen er helt herlig og bør sees! Vi gjorde det med god samvittighet fordi guttene akkurat har fått ferie og fordi det regnet ute. I dag har vi også fått vært på stranden med hele gjengen, før vi straks skal avgårde og klatre.Gleder meg også til å se litt nye steder. Jeg tok det rolig ute, nok en gang, i gårkveld (til tross for et par ølelskende kamerater). I kveld blir det mye cookies & cream-is, pepperkaker, ost, druer og kjeks, til inglorious bastards.

20 desember: Jeg elsket utendørs klatring! Det er sjokkerende hvordan man fremdeles kan oppdage noe som du merker med en gang kan bli avhengighetsdannende. Vi bare fylte opp to biler og kjørte i ti minutter, så kom vi til to klatrespots: det første var en stein som de hadde jobbet med i evigheter. Kim klarte det for første gang. Den andre veggen var litt bedre, og jeg klarte en stor del av den, til min store fornøyelse. Der skulle man opp og følge veggen på langs, med litt Rage against the machine i høytalerne. Det er det taktiske ved å planlegge neste trinn, motviljen mot å falle, selvfølelsen ved å klare det, den frie naturen og det sosiale, som jeg tror gjorde det for meg. Fikk mye barndomsminner fra bergklatring. Helt herlig!

Akkurat som Connoisseur’s cookies and cream is, som kroppen min består 48% av nå. Tror jeg må si at 2% er pepperkaker. Jul er jul uansett hvor du er! Foreløpig for julaften er det mange ting som skal koordineres: surfing med nisselue, tre nøtter til askepott, julegrøt (gudstjeneste om jeg får med meg noen) i sjømannskirka, og strandpiknik. Gött blir det!

Vi tror du lyver om alderen, Øystein

og poenget er altså å klatre Langs med veggen!

Heathrow

desember 2, 2009
10. oktober: Da har jeg altså kommet så langt som Heathrow flyplass; et mylder av alle mulige slags mennesker, og alt for mye mat til å egentlig bestemme seg for noe uten å sirkle rundt og rundt som en hauk. Jeg reiste for fem dager siden til Bergen med buss, sammen med Linn. Etter en lang busstur med masse musikk og høstlig vestlandsnatur, fikk vi losj hos Jan Thore og hans gode vener, som vi spilte Halo 2, så film og lagde taco med. Vi fikk litt innsikt i studentlivet, og jeg i hva det vil si å virkelig fryse på beina; å stå opp midt på natta for å dusje dem og styrte masse te. Det var kaldt ute, men jeg nøt det på et vis ettersom jeg vet det er kortvarig. Vi møtte også Tora, den nybakte studenten, som ble med opp Fløyenbanen for å få et panoramaskue over Bergen, Norges vakreste by. Banen sviktet på veien ned, så vi gikk et stykke. Malin kom og møtte oss på TGI Fridays. Det var den samme kvelden som Thomas fortalte at han ville ha kateter fordi de er så kule… Sikkert lurt å holde orden på de medisinske begrepene, men ikke fullt så morsomt.
Deretter kom morgenen vi karret oss av gårde, og jeg fikk beskjed om at den billige togbilletten min var blitt endret til en 7,5t lang bussbillett pga værforhold. Fysj. Oslo var spekket i gult og oransje, og folkemylderet var kledd i kåper og jordfargede skjerf som fikk alt til å se ut som en reklame. Hanne var ferdig med eksamen, og etter litt mat dro vi til Bik Bok releasefesten, eller ”køen”. Ellers var vi en liten tur innom en pub, slappet av hjemme, var på nattbesøk hos to rever i underetasjen som kom oppom neste kveld, og på gåtur i fineværet for å skaffe internasjonalt vandrerhjempass, som enkelte krever og som uansett gir deg masse rabatter. På kvelden møtte jeg Mona og Vivian på Grønland for å fortære litt billig og god indisk mat. Plutselig, etter litt beretting naturligvis, så er jeg blitt veldig interessert i tre år pre-medisin i Australia, hvor du lærer mye realfag, får en utdannelse som du kan gjøre mye forskjellig med; enten det er å hoppe over på en forskerlinje, å jobbe begrenset(litt usikker på jobbmulighetene der), eller fortsette på medisin i for eksempel Øst Europa i fire år. I mellomtiden kan jeg også ta meg et år fri og dra til LA? Det ville iaf innebært tre år med ikke fullt så krevende studier og mye fri, før jeg tar det store steget mot tittelen dr. – En lengre og dyrere utdannelse, men tryggere, med mer livsglede og tid til å la ting synke. Skal undersøkes! 
 I dag sa jeg takk og farvel til trolske Norge, med en liten tåre i øyekroken. Jeg har sørget for å spise nok av norsk mat før jeg dro: kjøttkaker, potetball, viltgryte, fiskegrateng, leverpostei, norsk laks, baccalao, sveler og vafler med brunost, makrell i tomat, nugatti, kvikklunsj og kroneis. Det går stegvis opp for meg hva det er jeg driver på med. Alt har gått glatt og på flyturen til Heathrow satt jeg for meg selv ved vinduet og kiket ut på de pudderhvite skyene vi kløyvet gjennom før vi kom til et eventyrland av tette skyer, som formet et landskap kun begrenset av din egen fantasi; skoger, klipper, hav. Med litt pain of salvation – pluvius aestivius i bakgrunnen har jeg lov til å være klisjé (/ veldig).
14. Oktober:
Flyturen til Hong Kong var lang og jeg fikk naturligvis ikke sove. På kvelden nådde jeg mitt bittelille men rene gjesterom i Chung King mansion, som var stappfull av tvilsomme sjapper og arabere som jeg bare måtte overse. Jeg ble helt revet med av byen og de store folkemengdene, så det var vanskelig å komme seg i seng. Spesielt etter at kveldens servitør knapt kunne engelsk og bestilte masse forskjellige retter som han fylte bordet med og viste meg hvordan jeg skulle forberede, ved å blant annet dyppe to kokende supper midt på bordet. Kom jammen det med dessert også, så jeg trodde det kom til å koste, men hoy kostet det 100kr. Morgenen etter nøt jeg dyr te på Starbucks, men med veldig fin utsikt og behagelig musikk i loungen. Overraskende å høre Røyksopp. Frokosten ble sjømatsalat med wasabidressing. Knipset så bilder mens jeg gikk langs kaia, var innom et par butikker. Hong Kong er en av Asias dyreste byer, men fremdeles veldig rimelig i forhold til Norge. Jeg kjøpte meg en hvit kinesisk silkekjole for 70kr, spiste satay for 20kr og blekksprutspyd for 5kr. Kowloon park var en behagelig oase midt i alt det hektiske. Frisk luft, eksotiske planter og dyr. Kinesere i alle aldre som jogget eller sov her og der. Jeg returnerte senere på kvelden etter at jeg hadde skaffet meg litt mangosmoothie og nydelig sushi. Tok ferge over til HK Island på kvelden og knipset i vei. Skulle drikke te på luksuriøse Peninsula, men det ble for sent. Måtte opp tidlig for å rekke dagstouren min som gikk over til HK Island og videre til Aberdeen, hvor vi bega oss ut på en liten båttour for å kike på flytende restauranter og haugevis med slitne fiskebåter. Videre besøkte vi en gullsmedprodusent, nydelige Repulse Bay med en flott strand og masse rundtliggende øyer, Stanley Market som også hadde en flott strand og et kjempebillig market hvor jeg kjøpte et kashmirskjerf og fikk en horribel nyhet. I døgnvillhet, forvirring og pga at jeg er en vimsete dust så hadde jeg klart å slå på stortromma. Jeg kunne liksom ikke gjøre noe lite galt som å miste noe, men jeg hadde blitt booket på en tour som på langt nær sluttet tidsnok før flyet mitt gikk. Jeg gikk glipp av utsikten på Victoria Peak fordi jeg måtte forlate sekken min i bussen med lite verdifullt annet enn mp3spilleren min, og hoppe i nærmeste taxi for å komme meg tilbake til hostellet. Jeg hadde brukt opp kontantene mine med vilje, så vi fikk et problem da han ikke kunne ta kort og vi ikke fant en minibank, noe vi brukte lang tid på. Fant heller ikke parkeringsplass, så jeg måtte sprinte gjennom folkemassene, ta den fullstappede heisen opp de 15 etasjene, hive det meste oppi bagen og sprinte tilbake til taxien, uten noe tro på at jeg kom til å rekke det. Hadde lest at de stengte check-in’en 90min før, men det var heldigvis i London og ikke der. Jeg måtte løpe gjennom hele mottagelseshallen for å finne en minibank til å betale sjåføren. Ellers gikk alt i ett, og dehydrerte meg rakk ikke å kjøpe drikke før jeg nådde gaten. Det er ganske ydmykende å ha prestert noe slikt og det verste er alle som tenker at det bare måtte skje ettersom det er meg, men jeg ofrer meg for deres underholdning her, så vær takknemlig for det! Er man idiot så må man leve med det. Jeg kan bare lære av det… Øh… Hold rede på dager og datoer til tross for tidsforskjell, masse bookingdatoer, døgnvillhet og en vimsete natur, slik at du ikke blir strandet i Hong Kong…! Eller blir nødt til å betale en stor sum for en ny flybillett.
Flere bilder av HK kommer senere.
Det var sykt å sette seg i flysetet og puste ut; jeg rakk det! Etter å ha dengt hodet i heisveggen, vel vitende om at det var kamera som viste meg for de i førsteetasje, men likegyldig. Jeg var på vei til Perth, klar for å ta det med ro, være sunn og økonomisk igjen. Ikke minst sosial. Jeg kom på natten til et greit hostell i byen. Sjekket ut tidlig og stakk på et supermarked, noe som faktisk var underholdende. Med en gang jeg ankom Western Logde hostellet ble jeg møtt med hyggelige backpackere som hadde akkurat samme innstilling som meg: ta det som det kommer. Jogget så et par km nordover på en sykkelsti ved stranden. – helt nydelig. Siden har vi latet oss og faktisk sett på film(!) ettersom de var alle veldig slitne etter kvelden før. Har blitt spesielt godt kjent med en tysker og en brite. I Perth er det kun gode bølger om morgenen eller på kvelden, og senere på sommeren når jeg har dratt vestover er det stappfullt av folk og masse vind. 15. oktober: I dag var jeg, to tyskere, ei brite og en franskmann på sightseeing. Jeg ordnet bankkort og vi skaffet oss dagspass som gjaldt buss, tog og ferge, før vi dro til Freemantle, et veldig koselig sted lengre sør. Fikk prøve en gapahok i et rundt fengsel, besøkte et museum og en fin strand, smakte fish n chips for første gang på en bryggekafe, jattet med en eks alkoholiker på en gratis tourbuss som gikk hvert tiende minutt. Da vi kom tilbake til sentrum tok vi fergen over Swann river og knipset bilder i solnedgangen. Nå er det tid for å slappe av ute i bakgården igjen.

Goodbye Bali, Hello Sydney

desember 1, 2009

De siste dagene har vært temmelig rolige. Jeg har lest ut en god bok: the words of every song, vært i Jimbaran et par ganger, spist på hard rock cafe for å feire at jentene var ferdige med teorieksamen. Vi har solt oss på stranden, slik at jeg ble fin og rosa for første gang på lenge! Så har jeg kommet inn i beachvolleyballmiljøet; først blitt kjent med noen karer fra statene, som jeg var med ut for å spise i går, så balineserne som jeg pleier å låne brett med. De gav meg surfetips, godstol, lot meg ha drikkeflaska i kjølern, fortalte meg om ambisjoner og hverdagen sin, og så spilte vi mer beachvolley. Vi har avtalt å kjøpe inn matvarer og grille på stranden en dag. Herlige folk. Ikke like idioter som utleierne som kommer og spør om du vil ha parasoll når du ligger i skyggen av et svært tre. Eller selgerne som vekker deg for å forsøke å selge deg kryssbue. «Er du helt helt sikker på at du vil selge meg et våpen akkurat nå?»

Jeg var iaf helt utmattet etter tre timer med surfing og to med beachvolley, så det passet med en massasje og middag rett borti gata, sammen med min hyggelige, franske hotellnabo. Surfingen kommer seg sakte men sikkert. Jeg er kanskje intet naturtalent, men skal nok få noenlunde dreisen på det etterhvert!

I går var vi en gjeng på Nusa Dua, en mindre, stillere strand med forfriskende kjølig vann. Vi skulle på berømte Sushi Tei, som jeg har mast om siden jeg kom, men det ble en annen kveld. Vi dro på restauranten rett ved siden av Kuta Square, hvor vi fikk kongelig behandling, komplimentære apetittvekkere og de som bestilte satay fikk store matlagingssett omtrent, med mye forskjellig spennende saker å teste ut. Desserten; sjokoladekake med smeltet inside, vaniljeis og sykt gode jordbær gjorde også godt. Senere var vi en tur innom skredderen, Janoko, som er så forferdelig populær blant nordmennene, og jeg fant meg en putehaug for å sitte og lete etter hostell i Sydney på internett: Glebe hostellet valgte jeg de første fire nettene, så får vi se. Det er veldig vanskelig å finne sted å bo i Sydney på sommeren, og jeg leter fremdeles etter en billig leilighet å dele.

I dag har jeg vært på stranden og på Galleria, fått spiker i dekket. Nå sitter jeg og ser at solnedgangen begynner å få farge, på en av Jimbarans fine strandrestauranter som vi egentlig skulle spise på i kveld.

Skriver igjen samme kvelden på en stilig og overraskende rimelig italiensk restaurant som heter Roma amor. Etter Jimbaran shoppet jeg litt og fant sushirestauranten på Paradiso hotellet, som jeg hadde hørt om, bare at den var litt vel fin i forhold til det jeg hadde i tankene. Var bra nervøs da jeg åpnet menyen. Jeg har blitt flink til å ta hensyn til skatteprosenten og prisene, så jeg bestiller ikke lenger drikke. Overlevde dermed ved å kun bestille en halv sushirull(det er egentlig meningen å bestille flere). Fikk meg en skuffende massasje, men jeg skal ha massasjer hver dag før jeg drar så det går bra. I morgen er det opp tidlig for å surfe. Jentene skal hoppe i strikk i morgen også skal vi feire at de er helt ferdig med eksamen, på kvelden.

30. november: Etter stranden og en massasje, begynte det å hølje ned. Folk fikk vite karakterene sine på gateway kafeen før vi dro på en villa fest. Litt av en villa å bo i når man er 19 år gammel! Det ble en bra kveld med biljard, musikk, basseng og nattmat. Det er begrenset hvor moro det er å tilbringe flere timer på de svette Kuta-nattklubbene, så det passet fint. På onsdag dro vi til en nydelig, øde strand som heter Green Bowl (minus et par surfere, som surfet utenfor revene). Man må gå ned, og dermed opp igjen! mange trapper for å komme ned til den fine stranden med det krystallklare vannet og så sterke strømmer at man kan svømme mot den uten å bevege seg framover. Antall trappetrinn gjorde det komisk å finne en iskremselger på toppen. Smart fyr. Jeg er den eneste som har merket seg måten balinesere roper uttaler ice cream, som de støtt roper utover stranden. Ut i fra det kan jo du tippe. Jeg skal ikke si for mye. Jeg får vel bare innrømme at jeg finner deres skrive-og talefeil barnslig morsomt. På kvelden var vi på onsdagsquiz igjen.

Torsdag var shopping og fiskemiddag på stranden i Jimbaran, hvor vi valgte vår egen fisk. Jeg valgte red snapper, som er mer eller mindre identisk white i smaken. Så ble det litt shopping i Kuta og jeg ble introdusert til Flapjacks gode is og amerikanske pannekaker, selv om komala indahs frokostpannekaker er de beste.

Fredag var jeg på stranden, handlet, spilte beachvolleyball med balineserkameratene mine, dro til treningssenteret Hammerhead, hvor jeg meldte meg opp til en thai-kickboksingtime. 1,5t med hard trening og kun vifte. – Har aldri vært mer svett i mitt liv. Møtte så balineserne for litt biljard, satt meg på den italienske restauranten for internettens skyld, og møtte på hotellnaboen min som kvelden før hadde prøvd å motivere meg til å bli med ut. Jeg følte meg mer motivert etter litt mer biljard, så vi dro ut edru; danset og sang karaoke. Sent i seng. Vi dro til Dreamland morgenen etter. – Et paradis, rett og slett. Det var ikke så mange der, iaf ikke hvis du beveger seg litt bort fra de beste badestedene. Bølgene er store og det er stener enkelte plasser. På toppen av en klippe, finner du flere restauranter blant annet. Vi badet i bassenget som grenser til horisonten, og fikk beskjed Etterpå at man må kjøpe mat for minimum 100 000 rupier hver hvis man bader. Det var nekt, så vi lurte oss vekk. Gateway college leide faktisk hele lokalet til å holde juleball den kvelden. Etter en massasje under nok et strømbrudd og sashimi med hotellnaboen min, bar det ned igjen til Jimbaran, hvor folk var gira på å feire en siste lørdag. Her snakker vi danse på langbordene. Jeg skulle ta en tidlig kveld og ville bare ha litt kvelds, men et par karer inviterte meg bort til bordet deres for å få litt pizza. Vi spilte biljard og når jeg skulle kjøre han ene hjem så møtte han noen med gitar. Såå vi ble sittende og jamme til halv fem, på gata.

Søndag gikk ut på soling, mye shopping(tidmessig) i Seminyak, mat på Gateway of India og Hard Rock, internettkafe og pakking. Plukket også opp mine tre kjoler fra skredderne: Liza tailor og Mickel tailor. Janoko er skandinaviernes favoritt for bra kvalitet og billig pris, men de hadde ikke nok kapasitet. Det er overraskende nok mye billigere å få skreddersydd klær enn å kjøpe dem i butikken, noe jeg fant ut alt for sent.

Mandag var mest pakking og avslapping på Jimbaran stranda, før jeg plutselig var på vei avgårde til Sydney!

Men alt virker egentlig uviktig i forhold til nyheten jeg fikk da jeg satt ved gaten: at Hanne og Kristoffer skal gifte seg! Det er mye jeg kan si om saken men det blir bare til tull om jeg skal skrive det. Tusen ganger gratulerer, får holde.

Nå gleder jeg meg til å kunne lage min egen mat, spise sunt, trene, slippe å svette så mye og se nye steder. Jeg skal utnytte gratis prøvedager-og timer ved treningssentre og i sporter som innebandy, brazillian jiu jitsu, osv. denne uken. Har også lest om et kvinnelag i ishockey. Jeg bor i Glebe, rett ved universitetet, så jeg skal sjekke det ut, lete etter gitar og sykkel, spille beachvolley om værmeldingene bedrer seg. 21 grader og uggent vær virker litt kaldt, men det kommer i riktig tid.

Akkurat nå slapper jeg av på Glebe hostellet etter en film, til en ny. Deilig å kunne gjøre. I kveld blir det ut.

B.A.L.I

desember 1, 2009

Saronpablo i Bali’s helligste tempel
 
 
 

Jeg liker meg! Alt er billig, maten er god, folkene er hyggelige, naturen er nydelig, klimaet er varmt og ytterst faa balinesere stjeler pga karma. Man maa heller passe seg for anbefalinger, for de vil som regel alltid anbefale deg steder drevet av vennene og forretningskollegaene deres. Et godt eksempel: Den forste kvelden tok taxisjåføren vaar oss med til en liten fastfoodplass, hvor vi betalte 3 ganger mer enn normalt, også kjørte han oss til et hotell for natten. 50nok, noe som faktisk er ganske dyrt for å være her. Uteomraadet avbildet. 

Den første dagen hadde vi kun én skuter, noe som er greit for meg som aldri har kjørt før, iaf ikke med manuell giring. Veiene er galskap. Skutere som snor seg rundt overalt forbi bilene, ca ingen gateskilt, enveisgater her og der som gjorde det vanskelig å komme seg dit vi ville en million ganger i løpet av dagen. Det ble en del omveier, men vi så mye på omveiene. Vi stoppet på noen markeder for å kikke og finne noe frukt å spise. Besøkte også noen trange gater med barn og voksne som arbeidet og bodde der. Særlig denne fattige delen av befolkningen var veldig interessant å besøke. Man blir mottatt med stor entusiasme og alle barna vil bli tatt bilde av. Kontrasten til å besøke det største shoppingsenteret var naturligvis veldig stor. 

Luftfuktigheten her gjør Bali ekstra varm. Det visste vi. Noe vi ikke var forberedt på, var hvor mange nye luktinntrykk jeg ville få i tillegg til alle synsinntrykkene! Maten er også fantastisk, og vi utfordrer skjebnen ved aa spise den samme maten som balineserne. Vi har overlevd så langt uten problemer, og jeg er redd vi må lære på den harde måten for å motstå fristelsene. Vi var også på Kuta Beach, naturligvis. – En veldig stor og fin strand som var veldig befolket, spesielt ved solnedgang. Varmt vann og perfekte surfebølger. Jeg prutet til meg billig massasje og fotterapi mens jeg lå der. Etter det ble vi overhvelmet av turister som ville bli avbildet sammen med oss. Etter middagen kjøpte vi med oss et par øl og drakk dem ved bassengkanten på hotellet, hvor vi etterhvert sovnet litt før Severine ringte og ba oss komme til en nattklubb full av nordmenn som het Eikon. Vi var innom flere og større nattklubber. Gatelivet krydde. 

Morgenen etter skiftet vi hotell til et finere et, selv om vi egentlig mente å dra til et billigere et. Taxisjåføren vår ordner slike ting, men vi har fått et tips som vi skal sjekke ut i dag. Etter at vi sjekket ut av hotellet, kjørte jeg skuter for første gang, med manuell giring, midt i travle Kuta og sørover. På veien var vi heldige nok til å få en bot for manglende internasjonalt førerkort og et flatt dekk. Vi besøkte en vannsportkai etter å ha passert en rad med råflotte luksushotell. Det er fullt av fine restauranter her og der, men vi trives med å kjøpe balinesisk mat fra de små lokale «bodene», selv om vi ikke aner hva vi spiser. Vi fortsatte skuterturen og nådde et populært paradis for surfere, akkurat ved solnedgang. Jeg forelsket meg øyeblikkelig. – Her skal jeg bo. Bilder er lagt ved. Plassen var full av surfere på ferie og samfunnet virket samholdt. Vi fikk prøve å henge oss på en minibuss for å finne veien hjem. Det var blitt mørkt, noe som heldigvis gjorde det lettere å oppdage biler og skutere. Vi kjørte veldig fort langs de store veiene. Hvor fort du vil kjøre i Bali avhenger av hvor fort du tørr å kjøre. 

Neste morgen var vi på stranden; sentret en del volley, svømte mye i det varme vannet og slappet av.Vi spiste en helt nydelig lunsj for ca 9 kr. Nå sitter vi i skyggede solsenger ved hotellbassenget og Pablo fikk fuglebæsj på et postkort. Det er fullt av nordmenn og svensker her, og jeg tror jeg synes det er langt kulere enn dem i og med at jeg møtte kun to svensker i Perth. Vi skal treffe Marthe, Severine og sikkert flere til middag i kveld.<!–[if !supportLineBreakNewLine]–> <!–[endif]–> 

4. November: 

Vi ble en stor gjeng til middag på restauranten de valgte pga de svenske kjøttkakene. Etter litt råfin is, stakk jeg og Pablo for å spille gratis biljard på en pub, hvor vi møtte noen hyggelige australiere. Blant annet en som kunne «jo mere vi er sammen» og en eller annen solsang. På veien tilbake, fikk jeg Pablo til å synge på karaokebar, som avbildet. Jeg skulle bare synge «it’s raining men», men når ingen vil synge og ber meg fortsette så er jeg ikke veldig vanskelig å be. Vi ble der helt til stengetid, da jeg tok bildet av ham. Morgenen etter var det internettkafe-tid for å skaffe info om ukesturen vår nordover til kultursenteret, Ubud, og til snorklestedet Tulamben og vulkanfjellturen vår som skal foregå før soloppgang. Pluss eventuelle avstikkere på veien. Vi legger igjen mesteparten av tingene våre hos Marthe og Severine, så vi kan reise med skutere. Vi blir stadig stanset av politiet, som gjerne er korrupte, ettersom vi er turister, men heldigvis har jeg internasjonalt førerkort. Dessverre gjelder ingen forsikring på eget eller andres fartøy, og andres liv, fordi jeg ikke har et balinesisk førerkort. Det er iaf hva ryktet sier. 

Vi dro iaf til stranden og møtte de andre for å låne surfebrett i to timer, selv om de ikke er særlig nøye med tiden. Vi fikk leie for 50.000 rupier pga deres avtale med gateway. Vanligvis er det mellom 75000-100000 hvis du leier et ordentlig et, langs stranden. Sentret litt volleyball og Andreas viste oss veien til et veldig bra supermarked. På kvelden dro vi til Jimbaran for å være med gatewaybarna ut. De er jo tross alt et eget norsk samfunn på det hotellet, med sine norske skilt. Spiste mi ayang som take away på hotellet, hvor vi tok oss et par øl før vi møtte de andre. Dro til byen i en taxi full av livlige fruer og høy musikk, danset en del, men ble ikke særlig lenge. Nå sjekker vi straks ut og tar taxi til Jimbaran med tingene. Jeg skal handle en del i dag i stedet for å vaske. I kveld skal vi på quiz med gjengen i jimbaran. Woop woop. 

6. November: 

Spilte enda mer biljard foer vi dro neste morgen. Stoppet kun ved en kremering og en rismark paa veien til Ubud. Jeg satt meg ned med en appelsin og tenkte paa de som spiste kvikklunsj og appelsiner paa langrenn akkurat da. Spiste lunsj paa et fint indisk sted og ble plukket opp av en hotelldriver som viste vei til et ypperlig sted for oss som ikke bryr oss om basseng: Bali springs. 175 000 rupier for aircondition i et rent rom i tredje etasje, med nydelig utsikt og frokost paa balkongen. 

Vi vandret litt i byen og gjennom Monkey forest. Alle bildene fra reisen kommer senere. Etter det var det tid for aa bli dullet bort. Han valgte en times vanlig massasje mens jeg slo til med en og en halv time, hvor jeg forst fikk min forste profesjonelle massasje, for jeg ble smurt inn i en kjolende aloe vera skrubb og senere i yoghurt, og fikk stige ned i et krydderbad med roseblad, mens jeg horte en reinskur tromme paa takvinduet. Senere kjopte vi oss kveldsmat og litt te paa et bra sted med live musikk: laughing Buddha, het det. Ubud er et kulturelt sentrum, saa her finner du et bra utvalg av kunstnere og musikalske artister. 

På landeveien med skutere: Det er saa mye aa skrive. Man skulle tro at oynene var utmattede av alt det nydelige vi har sett. Vi forlot Ubud og dro nordover for aa folge en vei som en kanadier hadde sagt var saa vakker, og jammen hadde han rett. Skulle onske at bildene gjorde utsikten rett. De gronne aasene med rismarker og alle slags aakre. Et fuktig og kjoligere klima i hoylandene, som gjor det ypperlig aa dyrke jordbaer. I en dal fant vi et fint hotell ved innsjoen, og slappet helt av i det rolige landskapet. Besokte en tempelhage og drakk te for vi la oss veldig tidlig, utmattede. Dagen etter dro vi for aa sjekke ut de to andre innsjoene og fant oss en glimrende vei hoyt oppe, hvor en lokal fyr var saa stolt at hagen sin at han gav oss masse tropiske frukter og ristede cashewnotter til. Det er ikke ofte vi har faatt noe gratis paa denne turen, i og med at de ikke har stort aa gi. Fortsatte nordover mot kysten, ettersom vi ikke hadde noe valg om vi ville komme oss sorover til Mount Batur. Paa veien sorover var landskapet torrere med flere palmetraer, og det ble vakrere jo hoyere vi kom. Vi hadde regnet med at det ville vaere en plass paa veien hvor de hadde minibank, men det viste seg aa vaere alt for smaa landsbyer til det. Det er ogsaa langt mellom hver bensinstasjon, saa vi maatte kjope litt hjemmebrygget paa flaske. «hyst, hysj», ikke vaare sykler. Det gjorde bra vondt i rumpa paa den strekningen.
Etter litt kakao tilutsikten, fant vi et hyttekompleks langs innsjoen nedenfor vulkanfjellet. Jeg prutet ned prisen fra 250 til 150 000 rupier fordi det hadde vaert saa lite turister den uken. Av samme grunn fikk stive meg en veldig god massasje av to hyggelige damer for 3euro. Hun ene kunne fortelle om en moldenser! som brukte aa komme dit.
Vi ville bestige vulkanen uten guide, som flere hadde sagt vi kunne, fordi en guide er saapass dyrt, men vi ble stanset og meldte oss paa neste tur som gikk fra 4 om natten for aa see solnedgangen, sjekke ut vulkanen og koke egg og banan paa stenene. Dro derfor til Balis mest hellige tempel i stedet for. – Ikke egentlig verdt den vonde rumpa, eller skrubbsaarene vi fikk da vi skle litt paa skuter. Til vaar store frustrasjon, hadde det vaert et jordskjelv slik at man ikke fikk bestige vulkanen allikevel, saa vi maatte ta til takke med en 300 meters «fjelltur» til nabofjellet for aa see soloppgangen, men naturligvis for 100 000 rupier mindre. Jogget faktisk tilbake fra den turen. Bestemte oss for aa stoppe i Ubud en natt til pa veien. 

Vi sjekket inn paa Komala Indah, et helt greit «hyttehotell» for 100 000 rupier pr natt, 300m fra stranda, Uten toalettpapir, såpe og håndduker. Godt gjort! Jeg blir nok boende her et par dager til, alene. Kanskje jeg tar turen til Gili øyene alene og kopler ut med litt lenge etterlengtet alenetid med hvite strender, hengekøye, smoothie, en god bok og litt musikk til bølgesusen? Uansett skal jeg jobbe med surfingen. 

Vi tilbragte den første kvelden i Jimbaran på onsdagsquiz, igjen. Dagen etter var den store shoppingdagen på Kuta Square og for min del, også på Discovery mall. Det var faktisk gøy å shoppe siden det var så billig og butikkene var endeløse. Etter litt volley på stranda i solnedgangen, fant vi en avstikker med mange billige, lokale uteserveringer, hvor jeg prøvde froskelår med sursøtsaus bl.a. Senere besøkte vi Sky Garden, en dyr nattklubb og restaurant, hvor vi nøt flott utsikt utover fest til litt chai latte og en drink. I dag har vi pakket og vært på stranden, spist på yndlingsstedet vårt, som er avbildet med navn. Det stedet anbefales, og ligger ikke langt fra stranden. Akkurat nå sitter jeg utenfor hytten vår og kikker på det lille maleriet jeg kjøpte av en snill balineser som jeg satt og pratet med en stund. Det er litt kjipt å alltid føle at de har motiver bak å prate med deg, noe de gjerne har i og med at de har det vanskelig og du har pengene til å gi dem mat på bordet, som han nå fikk etter å ikke ha solgt et maleri på to mnder. Men det blir en viss følelsesmessig verdi i bildet nå, som har navnet og adr hans på baksiden. 

Etterpå blir det nydelig mixsmoothie på stranden til solnedgangen. 

Jeg laster opp bilder, men det tar EEEEVIGHETER og gaar ikke…!
14. november:
Jeg jogget langs stranden barfot foer frokost! Digg!  

Vi sjekket inn paa Komala Indah, et helt greit «hyttehotell» for 100 000 rupier pr natt, 300m fra stranda, Uten toalettpapir, såpe og håndduker. Godt gjort! Jeg blir nok boende her et par dager til, alene. Kanskje jeg tar turen til Gili øyene alene og kopler ut med litt lenge etterlengtet alenetid med hvite strender, hengekøye, smoothie, en god bok og litt musikk til bølgesusen? Uansett skal jeg jobbe med surfingen. 

Vi tilbragte den første kvelden i Jimbaran på onsdagsquiz, igjen. Dagen etter var den store shoppingdagen på Kuta Square og for min del, også på Discovery mall. Det var faktisk gøy å shoppe siden det var så billig og butikkene var endeløse. Etter litt volley på stranda i solnedgangen, fant vi en avstikker med mange billige, lokale uteserveringer, hvor jeg prøvde froskelår med sursøtsaus bl.a. Senere besøkte vi Sky Garden, en dyr nattklubb og restaurant, hvor vi nøt flott utsikt utover fest til litt chai latte og en drink. I dag har vi pakket og vært på stranden, spist på yndlingsstedet vårt, som er avbildet med navn. Det stedet anbefales, og ligger ikke langt fra stranden. Akkurat nå sitter jeg utenfor hytten vår og kikker på det lille maleriet jeg kjøpte av en snill balineser som jeg satt og pratet med en stund. Det er litt kjipt å alltid føle at de har motiver bak å prate med deg, noe de gjerne har i og med at de har det vanskelig og du har pengene til å gi dem mat på bordet, som han nå fikk etter å ikke ha solgt et maleri på to mnder. Men det blir en viss følelsesmessig verdi i bildet nå, som har navnet og adr hans på baksiden. 

Etterpå blir det nydelig mixsmoothie på stranden til solnedgangen. 

 
14. november:
Jeg jogget langs stranden barfot foer frokost! Digg! 

Blir du med å Strikkhoppe? 

15. november: På kvelden i går ble jeg med for å spise på en fin italiensk restaurant, og dro senere til jimbaran for å se film med litt sjokoladekjeks og melk. Men akkurat denne dagen ble absolutt ikke som forventet. Jeg ble kjent med to dansker mens jeg var og surfet om morningen, som inviterte meg til å være med å spise; jeg testet hai, som var ganske godt. Så finner han ene en strikkhoppannonse. Han vil, men ikke alene. Vips, etter litt avslapping på stranden, skal jeg være med å hoppe strikk, uten at det går opp for noen av oss før vi står på kanten og blir bedt om å hoppe utfor. «Hoppe? er du galen da, mann?» Et utrolig adrenalinkick før, mens og etter. Du går bare og smiler som en idiot hele tiden. Jeg er glad vi gjorde det som et tandemhopp, i og med at det gjorde svært godt å kunne klamre seg til noen som var like redd som meg selv. Så da var det plutselig gjort! – Noe jeg aldri overhodet hadde tenkt til å gjøre. Vi belønnet oss selv med litt grusomt dyr meksikansk mat før vi tok farvel. De har bare en dag igjen før det er hallo vinter, noe jeg er enormt glad for 

 

på skuterryggen

Mount Batur Favorittplassen i Ubud

on the road

Tempelhage ved lake Bayun

 

 

 

Uluwatu

Første gang på skuteren, som ville gi meg tre fine arr på beina. pass deg for eksosrøret!

Pilsing ved bassenget på vårt første hotell: kendi mas

Adrenalinrush etter en syk opplevelse

  

Bensin på vodkaflasker

Chiller på The Laughing Buddha

Perth

desember 1, 2009

19. Oktober:

På mandag utnyttet jeg min leiesykkel og dro nordover langs kysten, før vi samlet en gjeng og spilte rugby på stranden. På kvelden syklet jeg og Pablo en kveldstur på leting etter en beachvolleybane vi ikke fant, så han lærte meg en del skyteteknikk i basket i stedet for. Så sang jeg med gitaristen min, Pierre, litt forskjellige Coldplay låter ol. Etter en sen kveld oppe surfet vi tidlig om morgenen, spilte basketball etter det, også skulle jeg møte Pablo på beachvolleyballbanene som det vanligvis tar litt over en time å sykle til, men det blåste som fy og jeg hadde hostellets drittsykkel som jeg måtte trø stående på i nedoverbakke. Ekstremt slitsomt og jeg var usikker på hvor jeg skulle. Perth er i motsetning til Sydney veldig ukonsentrert og vidstrakt. Var på randen til selvmord, men jeg nådde fram! Etter en delt kinesisk middag, spilte vi til sent, før vi gullet såpass at enda en av de som spilte bodde rett ved og hadde plass til syklene våre. Fant da ut at vi er lite oppdatert på nyheter her. Fikk ikke vite om den enorme mengden olje som blir pumpet ut i havet akkurat nå, før de fortalte om det. Sov iaf lenge i dagtidlig og dro på stranden dagen etter for å surfe. Nå slapper jeg av litt før vi skal spille beach igjen. Gutta holder på å grille litt her. Og ja, jeg ser mørbanket ut pga all sporten, men den kommende brunfargen og de blonde surfelokkene kan jeg leve med.

24. Oktober:

Torsdagsmorgenen hadde jeg annonsert at jeg var interessert i en jobb, og uheldigvis lagt ved et bilde. Av jobbtilbud jeg forelopig har faatt; prostituert, face to face fundraiser, massose, webutvikler og norsklaerer til en fransk fyr som skal flytte til Norge.Jeg fikk et par tvilsomme telefoner paa kvelden mens vi var og spilte beachvolley. Vi hadde faatt skyss av et av de australske ekteparene vi har blitt venner med, og slapp syklingen.
Tidligere paa dagen hadde jeg vaert i sentrum og moett fyren jeg naa bor gratis hos. – En kjempegrei fyr som jeg kommer veldig godt overens med, og vil treffe igjen paa en trickster gathering i Sydney i januar, hvor vi skal bo paa gymmen. Fredag var vi 14 som leide sykler og snorklingutstyr til en dagstur paa Rottnest Island, med dens hvite silkestrender, korallrev, turkise vann og eksotiske dyr. Blant annet de beryktede slangene, som jeg fikk se min aller foerste dag i Perth. Jeg sovnet paa to av strendene og vaaknet som paa bildet jeg har lagt ved: seende ut som et spokelse. Da vi kom tilbake til landsbyen slo vi oss ned med en pils og litt subway.
Jeg og gitaristen min hadde ansvar for kveldsunderholdningen igjen. Vi spilte etter onske, til og med en sang jeg ikke kunne, saa jeg improviserte i grunn en egen melodi, komisk nok med suksess.Vi satt oppe sent siden jeg skulle dra. Det var trist aa skulle dra naar hostellet hadde begynt aa foles saa mye som hjemme, naar folkene der var blitt gode venner.
Alle har vaert saa fornoyde med aa bo paa the Western Beach Lodge at ingen vil dra, mens det bare fylles opp av spesielt franske og tyske gjester. Livet mitt har vaert saa flott at forandring ikke frister, men det er en stor del av aa vaere backpacker: forandring, framtidstanker og valg. Hver dag her blir man konfrontert med spm om hva man skal gjoere i framtiden, og vi faar moete mennesker som vurderer eller har tatt ulike valg, som lever forskjellige liv i en helt annen verdensdel og sosialkultur.
Her gjelder det ogsaa aa ta riktige valg naar det gjelder morgendagen. Hvordan kan jeg gripe oyeblikket? Jeg liker det valget jeg og min tyske venn tok tidligere i dag da vi satt paa hver vaar pc og surfet litt tilfeldig. Flybillettene til Bali er billige og alt annet der: mye billigere enn i Sydney – vi bruker mindre penger om vi reiser til Bali! Naar skal vi dra? La oss dra paa fredag og feire Halloween med vennene mine paa lordag! Jeg blir der i en mnd mens han blir i to uker. Bali er australiernes hovedreisemaal.

25. oktober:

Tuslet en liten tur ned til en park hvor det var county fair med masse opplegg for barna, hvor jeg sovnet og vaaknet til tre smaa cowboyer som siktet paa meg. Senere skulle jeg finne veien gjennom sentrum og Kings Park, og videre til beachvolleyballbanene hvor den vanlige gjengen var aa finne. Veldig greit at det alltid er noen der som jeg kan sitte paa med hjem. Etter en veldig lang dag har jeg naa funnet sofaen og nyter litt mer chai te foer min hyggelige vert kommer hjem fra jobb. Han er sikkerhetsvakt paa utested saa han jobber sent, men han har veldig mye frynsegoder som jeg drar nytte av: ingen ko, billigere drinker, info om hvor det skjer, og jeg faar hjelp til aa finne en barjobb i Sydney. I morgenkveld skal han ta meg med ut paa min forste utekveld i Australia, minus en svipptur paa Scarboroughs lokalpub. Ganske spent.

28. oktober: I dag har jeg hengt med Joel og hans bestekompis, og hatt det konge. Utrolig morsomme folk. Vi var paa tricking session paa Challenge Stadium: 12 dollar for to timer med felles undervisning og litt frilans, der gutta laerte meg to triks som de filmet. Utrolig morsomt, saa jeg gleder meg til ATG samlingen i Sydney hvor jeg skal bo paa gymmen. Bestemt paa aa laere meg flere triks og aa gjoere triksene ordentlig. Hadde hjulpet aa vaere Litt fleksibel, men jeg kan jo dromme. Her er iaf videoen som Joel mekket med en bad ass sang til, bare for aa gjoere meg flau. Thanks man.

29. Oktober:
I går begynte jeg å lære gitar, med hjelp fra kjæresten til Joel, Parris, og lagde taco i norsk stil, til guttene. – En stor suksess. De kjørte meg til hostellet, hvor det var grillfest til ære for bursdagsbarnet, Chris. Det hadde kommet blant annet to svenske jenter der, så jeg kunne snakke litt norsk, noe som føltes ufattelig rart ut. Vi skulle opprinnelig til en svær hotellfest på Leederville, og skippe køen, men det ble for sent så vi dro til en mindre men veldig hipp klubb. Der fikk vi lære at man må ha med seg Pass eller australsk førerkort i Perth! Danset i stedet for til gatetrommere og stakk til en lite befolket cocktailklubb ved siden av, som en samlet gjeng. Jeg har begynt å få nok av tufser, så denne gangen prøvde jeg å bli kvitt en ved å leke ustabil. Synes egentlig at å si at: » jeg heter Jenny. Jeg elsker ludo. Jeg bruker alltid de gule brikkene, for gul gjør meg glad siden fargen minner meg om sola. Sola er viktig for jorda og gir d-vitaminer», burde resultere i at fyren springer for livet og ikke svarer med «jeg liker twister»..Vel vel! Jeg får ta i et kraftigere tak neste gang. – Dra «romvesenkortet».
.
30. oktober:
Jeg prøvde innendørs klatring sammen med Joel og Parris. 27 aud for utstyr hele dagen, men mer enn to timer ble for tungt for hendene og fingrene mine. Det var gøy og overraskende enkelt. Jeg dro så rett til beachvolleyballbanene en siste gang for å spille litt og si ha det til alle sammen. Det var faktisk kaldt, så jeg gleder meg til varmere dager fra i morgen av. Det føles merkelig ut at dette er min siste natt i Perth, men jeg er klar for noe nytt. Etter at jeg hadde fått skyss hjem fra et hyggelig par, tok Joel meg med ut på byen en tur. Vi ankom the Deen og fant en 50m lang kø utenfor… soom vi kunne spasere rett forbi pga bestevennen hans. Yay. Stedet var tettpakket, noe jeg ikke akkurat foretrekker når det bare er fremmede, men vi gjorde det meste ut av det ved å observere alle mulige rare folk og ting. Han prøvde å tippe seg fram til hva som var «min type» og leke kirsten giftekniv, noe som var en interessant opplevelse for oss begge. Er glad det ikke blir så kjipt å ta farvel i morgen i og med at han også skal på ATG stevnet i Sydney, som er i januar. Jeg bare fortsetter å være heldig med alle menneskene jeg møter og stedene jeg drar. Håper det varer nå da.

Foer frokost slo jeg til med litt trening i bakgaarden og en joggetur langs Swann river(varmt). Alt er ordnet naa og det er like foer avreise!

 

Bloggskifte

desember 1, 2009

Før man aner det, så er ikke det lenger flere måneder igjen. Jeg har dagdrømt og planlagt i månedsvis. Egentlig så har det meste vært unødvendig, for hele poenget mitt er at jeg skal leve på en impulsiv høyrefot. Men hvorfor ikke dagdrømme om gulrota som henger og dingler foran deg? Utbyttet blir bare så enda mye større. I god tid ordnet jeg arbeidsvisum og en bank, deretter flybilletten. Jeg reiser i oktober, så det blir ikke like dyrt. Reisebyrået jeg valgte var australiareiser.no, som jeg betalte 3000kr i depositum til, og restbeløp senere. Pris vil naturligvis variere med sesongen du reiser i. Jeg fant ut at jeg ville ta et todagers opphold i Hong Kong, ettersom jeg mellomlander der. Det blir en vanvittig opplevelse å finne meg selv i en så svær by helt alene. Jeg har meldt meg opp til en dagstour med buss, og en kveldstour ombord i en ferge som gir utsikt over Hong Kong kaias spektakulære lysshow. Ellers blir jeg nok entusiastisk vandrende rundt i Kowloon park med kamera og mp3-spiller(og pepperspray), som den turisten jeg er. Vi får se om jeg når fram til Perth!
Det er nemlig der jeg begynner eventyret mitt, før jeg stikker av til østkysten. Sydney på nyttårsaften er den eneste bestemte planen jeg har. Og hva skal jeg der mon tro? Se det spektakulære fyrverkeriet fra Screamfest festivalen, ohyes. Sonata Artica, og jeg sier ikke mer.
Australia blir en drøm; beachvolleyball, surfing, dykking, klatring, fallskjermhopping, padling, eksperimentering når det gjelder diverse aktiviteter som rugby og kampsporter. Å lære meg gitar og å ha tid til å synge og skrive. Kanskje det blir et par sanger utav det?
Det ble et langt introinnlegg, men jeg satser på å ikke skrive alt for mye pjatt i de som følger.
Jeg lover.. Nesten!

Hello world!

desember 1, 2009

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!